Marte

Denne mandagsmorgenen får dere et stykke nydelig poesi. Snøen daler endelig ned over Kongshaug og dekker stedet med ren, hvit, tung og vakker snø. Det er virkelig noe spesielt med den. Dekker over alt det skitne, grå og brune. Demper hele verden og alle lyder. Ble skikkelig fascinert av denne sangen av Anne Grete Preus i fjor vinter, og jeg synes fortsatt den er like spesiell og fin. 

Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Og uten våpen, tvinges hele byen i kne.

Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Det snør
himmelsk korrekturlakk
Over feilstavet sommer
Og hør bylarmen forsvinner
Under dalende flommer
Vi har hørt at ingen snøfnugg er like
Og sånne under kan en tenke på en stund
Jeg lener hodet helt tilbake
Og får et iskyss på min munn
Og får et iskyss

Det snør stumme stjernesøstre
Fra usynlige munner
Og ør av angrepet fra myldrende lydløse sekunder
I dag inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned

Takk for den unyttige snø
Til bry og til besvær
Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen
Tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned
Når hele himmelen faller ned
Hele himmelen
Når hele himmelen faller 
Når hele himmelen faller ned

Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Latter gjør dagen min herlig.

Venner gjør dagen min innholdsrik.

Klemmer gjør dagen mitt varm. 

Vakre ord gir dagen min verdi. 

Et smil gjør dagen min bedre. 

Et klapp på skulderen gjør dagen min lysere. 

Til alle som fyller dagene mine med noe av dette: Jeg er dere evig takknemlig! 

I går leste jeg en artikkel på iTro som gjorde inntrykk på meg. Jeg tenkte jeg ville poste den på bloggen min, for at noen som leser bloggen min, men kanskje ikke iTro også kunne få lese! 

Jeg vet at overskrifter betyr mye når man lager et blogginnlegg. Dette var et innlegg som jeg veldig gjerne ville at folk skulle lese. Når det så egnet seg svært godt til å lage en bra overskrift, gjorde jeg det.
Den ble: En fremmed mann reddet livet mitt!

I tillegg tenkte jeg at jeg for en gangs skyld kunne linke til innlegget på facebook, for at ENDA flere kunne få lese! Er egentlig ikke for å reklamere heftig for sin egen blogg på facebook, synes det er litt skrytete og type: "jeg-vil-ha-oppmerksomhet" - no affence.. Men tenkte å gjøre et unntak siden jeg ikke hadde skrevet det selv :) 

Så gikk jeg ut for kvelden. 

Da jeg kom tilbake gikk jeg tilfeldigvis inn på statistikken på bloggen. Jeg måtte le! Utrolig hva man får til med en fengende overskrift! Håper bare folkene leste innlegget også! :) 

Det som på den andre siden er litt irriterende er at det ikke var en eneste en som ville legge igjen et spor etter seg i kommentarfeltet. Merkelig det der.. 

Gode minner er fantastiske! Og det er deilig å tenke seg tilbake til dem! Jeg er overbevist om at det ikke er noe galt i å drømme seg bort i gode minner. Gode minner kan holde en oppe i alle slags tunge situasjoner. Det virker kanskje naivt å tro at det å drømme seg bort kan hjelpe for noe, men det er jeg altså helt overbevist om at det kan! Man blir positiv og glad av å være i et minne, fordi man var glad i minnet. Og hvis man lar seg fylle med den gode følelsen fra minnet kan alt annet som fyller opp hodet på et tidspunkt der alt annet kjennes tungt, bli mye lettere! Prøv det! :) 

Jeg er veldig glad i gode minner. Derfor vil jeg dele et godt minne med dere. For jeg liker å drømme meg bort. 

Alt rundt meg er stille. Samtidig som alt beveger seg og lager lyd. Jeg går midt i et inferno av lyder og intens stillhet på samme tidspunkt. Men alle lydene plager meg ikke. Det er naturlige lyder, fra fugler som synger, blader som rasler i vinden, mine egne skritt mot stien, pust, en kvist som knekker, mer fuglesang, et helt kor og lyden av et brusende hav som stadig kommer nærmere. Om ikke lenge vil skogen rundt meg vike og jeg vil komme ut til havet. Jeg kan høre det tydeligere for hvert skritt jeg tar. Snart vil den mørke og dunkle skogen erstattes av sollys, en blå himmel, en frisk bris med klar og kjølig luft og en nydelig utsikt fra en høy klippe utover et brusende hav. Jeg vet det, for jeg har vært her før. Jeg gleder meg, fordi det er så vakkert! Fordi klippen og havet, så langt nede, men alikevel så nært, gir meg en herlig følelse av frihet!

Jeg ser noe blått og brusende mellom grenene, og så er eg ute. Jeg strekker ut armene og ler. Et øyeblikk bare er jeg. Og i det øyeblikket er det helt nok å bare være!

Gjør en fantastisk dag! Og ta frem et godt minne hvis du trenger det! 

Har alltid tenkt at det må være kjipt å være syk i julen, men nå har jeg prøvd, og det var enda kjipere. Jeg er lei av å være syk nå. Har bodd på sofaen denne jula. Kjente at noe var på fære lille julaften kveld, og jeg hadde rett. Og det kjipeste er at det viser seg at det tar så utrolig lang tid å få det helt ut av kroppen! I dag stod jeg opp med nytt mot og følte meg virkelig bra, men så havnet jeg på sofaen igjen etter noen timer, sammen med ullteppet og nesesprayen. Sukk.

Skal trosse formen i kveld, og dra i bursdag til Lui! Det gleder jeg meg til :) Får dope meg på nesespray og paracet før jeg går :) 

Sett bort ifra at jeg er syk, så har jula vært bra! Fikk besøk av  bestemor og bestefar - etter mye frem og tilbake, det var veldig koselig! Har spist mye god mat! - apetitten har heldigvis holdt seg oppe!. Har sunget julesanger, de gamle og fine. Spilt litt spill. Ligget her på sofaen (noe som ikke er så ille i seg selv) og lest litt, hørt på musikk og blitt hekta på spillet Cut the rope på Ipoden.

Haha.. :P

Blir glad for å se at sidevisningene mine utrolig nok holder seg oppe, selv om jeg har tatt ferie og ikke har vært på over en uke nå. Ryddet i diverse notater i OneNote og kom på at jeg skrev et innlegg siste kvelden på kongshaug, etter at intenettet hadde forsvunnet for natten. Tenkte dere kunne få det hvis dere vil. Det er jo en uke siden, men det får heller være... 

Mørket har for lengst senket seg over Kongshaug Musikkgymnas. Klokken er kvart på 1 og jeg sitter ved pulten min og ser ut i mørket. Det er vakkert. Det snør, endelig! Og to fakler foran matsalen brenner fortsatt. Det har vært juleavslutning på Kongshaug. Det innebærer jenter i kjoler, gutter i dress, deilig julemiddag, juletregang, polynese, vals, musikalske innslag og mer god mat. Det er med andre ord en digg kveld. Nå er den over. Den siste skoledagen i år. Min siste juleavslutning på Kongshaug. En slags slutt på dette året. Talen til rektor var fin. Han roste oss fordi vi hadde fullført enda et år, selv om det inneholdt tøffe tak. Måten han sa det på var så fin. Det var godt å høre, samtidig som det brakte med seg minner. Videre i talen slo det meg at jeg snart er ferdig på Kongshaug. Da ble jeg trist. For det blir deilig og veldig trist samtidig. Jeg gleder meg, men det er trist på samme tid.

Nå har den ene fakkelen sluknet.

Jeg tasser rundt i onepiecen min. Kofferten er endelig fylt opp, og jeg måtte dessverre pakke opp noen julegaver for å få plass. Jeg vet det ikke er lov, men av og til må vel jeg også få være litt rebellsk? :) Har fortsatt igjen vaskingen, og litt rydding. Men jeg stresser ikke. Natta er lang og jeg har god tid, for jeg skal nemlig reise HJEM TIL JUL i morgen tidlig! Det er så ubeskiverlig deilig det!

I'm drivin' home for Christmas

Can't wait to see those faces...

Luciadagen ble i år markert tydelig på Kongshaug Musikkgymnas. Ikke nok med 2. klassejentene som kom i tog med lys, kapper og lussekatter klokken halv 7 om morgenen, vi ble også innvitert til konsert med Luciakoret (jentekor, og prosjektkor i høst) klokken 8 i gymsalen. Det var en helt magisk opplevelse med nydelig musikk! Jeg filmet store deler av konserten, og vil dele min favoritt med dere :) DETTE ER VERDT Å HØRE! Enjoy! :)